Åpning av vandreutstillingen ”Våre bunader – folkedrakttradisjon på vandring”

I forbindelse med kulturminneåret 2009 åpnet utstillingen ”Våre bunader – folkedrakttradisjon på vandring” i Trondheim 12. januar. Utstillingen står på Sverresborg, Trøndelag folkemuseum i tre uker. Bak utstillingen står Norsk folkedraktforum og det er forumets medlemmer som har laget alle de 37 bunadkledde dokkene. Bunader med rot i vår folkedrakttradisjon.

Et samlet styre i Norsk folkedraktforum hadde møtt opp på Sverresborg for å overvære åpningen av vandreutstillingen.

Før dørene til utstillingen åpnet holdt Jon Fredrik Skauge et kåseri med tittelen "Bunadhistorie - ideologi i endring" for en fullsatt sal. 

Johan S. Helberg, leder av Norges kulturvernforbund orienterte om Norges kulturvernforbund, som er koordinator for Kulturminneåret 2009. Han nevnte tema for kulturminneåret – ”dagliglivets kulturminner” og ”kulturminner på vandring”. Impulser utenfra er med å endre lokale kulturuttrykk, noe som utstillingen av draktdokker er et tydelig eksempel på.  

Direktør på Sverresborg Petter I. Søholt ønsket alle velkommen til utstillingen og leder i Norsk folkedraktforum, Helga Reidun B. Nesset takket alle som hadde bidratt til å få utstillingen i stand. Så ble dørene til utstillingen åpnet og rommet med de bunadkledde dokkene fyltes med tilskuere. Alle dokkene kom tydelig fram i utstillingen, der de var satt opp delvis geografisk. Lyssettingen var god og det var satt opp informasjon ved hver dokke som fortalte hvor bunaden kom fra, hvilken tidsperiode den representerte og hvem som hadde laget den. 

Utstillingen ”Våre bunader – folkedrakttradisjon på vandring” skal stå på Sverresborg fram til 8. februar, da fortsetter den til Røros.


 Tekst og foto: Mona Løkting

Tekst og foto: Mona Løkting

Åpning av vandreutstillingen på Hedmarksmuseet på TV!


Onsdag 1. april åpnet Norsk folkedraktforum sin vandreutstilling, Norske bunader - folkedrakttradisjon, på vandring på Hedmarksmuseet. Mange hadde kommet for å være med på åpningen og få med seg Bjørn Sverre Hol Haugen (bildet til høyre) sitt foredrag, ”Norge rundt i bunad”.
Tidligere på dagen var NRK Østnytt til stede og laget en reportasje om utstillingen.

 Foto: Mona Løkting

Foto: Mona Løkting


Katalog som presenterer vandreutstillingen

I forbindelse med vandreutstillingen ”Våre bunader – folkedrakttradisjon på vandring” er det laget en liten katalog som vil følge utstillingen og kan kjøpes der.

 Foto og tekst: Mona Løkting

Foto og tekst: Mona Løkting


Sunnfjordsjenta "Johanne" og sogningane "Anna, Kristi og Trond" skal på turné!

Fyrste stopp er Lillehammer, der dei skal innskrivast i manntalet. D.v.s. dei skal fotograferast og det skal lagast katalog med alle opplysningar. I lag med ca 30 utsendingar frå andre landsdeler, skal dei vera Norsk folkedraktforum sitt bidrag i Kulturminneåret 2009, og bli del av ei vandreutstilling som skal starta i Trondheim like over nyår.

av Bjørg Hovland

Norsk folkedraktforum arbeidar med forsking og dokumentasjon av folkeleg draktskikk og tradisjon, på grunnlag av historisk kjeldemateriale. Herunder kunnskap om tekstilar og teknikkar som held på å bli borte.  

Figurane er heimelaga med netting, tre, gips og trikot. Alle mål på ein vaksen : 2. Det er mange timars arbeid når alle plagg og detaljar skal minkast ned. Me har lært av danske Esther Grølsted. Hennar figurar med danske folkedrakter har vore m.a. i Amerika og Østerrike.  



Klea som desse har på, er kopiar av høgtidskle som var kyrkjeklea tidleg på 1800-talet, medan dei enno hadde sitt lokale særpreg. Innafor ei viss ramme og eit distrikt, varierte det etter helg og kvardag, tilgang og økonomi, stilling og stand. "Johanne" frå Jølster og "Anna" frå Fortun er giftande jenter, "Kristi" frå Luster er kone, det ser me av hovudplagget. "Trond" er kanskje nygift "vikje", sidan han brukar brudgomstrøya si. Mange vil spørja kvifor leggja så mykje arbeid i dette? Til det er å sei at det er ein hyggeleg og interessant måte å spreia opplysning og kunnskap på, og at dette har ingen her i landet gjort før, og venteleg er det noko som varer etter vår tid.


Fotograf Nils J. Blix har fotografert alle de 37 bunadkledde dokkene, som nå står ferdig pakket og klare for turen over fjellet fra Lillehammer til Trondheim. Der vil dokkene bli stilt ut på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, med åpning 12. januar 2009. Dokkeutstillingen vil være på Sverresborg frem til begynnelsen av februar da den fortsetter videre til Røros for å være der under Rørosmartnan.

Grunnen til fotograferingen er at det vil bli laget en katalog med bilder av alle dokkene, samt en enkel tekst som forteller om drakta, hvilket område den kommer fra, perioden den var i tradisjonelt bruk, og hvem som har laget den. Denne katalogen vil følge utstillingen og kan kjøpes.

Alle dokkene bærer bunader som bygger på våre folkedrakter og har derfor en historisk forankring. Draktene er tro kopier av bunader fra ulike deler av landet, der hver og en som har produsert disse draktene har lagt ned et enormt arbeid og nesten alt er gjort for hånd.

  Fotograf Nils J. Blix i aksjon                                 Foto og tekst: Mona Løkting

Fotograf Nils J. Blix i aksjon                                 Foto og tekst: Mona Løkting


 

Det skal dokkene frå Valdres også ...

Berit Vidme i Vang bunadssaum har laga ei dokke med bringedukdrakt frå tidleg på 1800-talet. Grethe Rudi Bråten og Gunhild Nørsterud i Valdres folkedraktsaum har ei dokke kledd i rutastakk og i ein mannsbunad frå Valdres, begge frå perioden 1850-1870. Dei tre dokkene vart presentert i ein fyldig reportasje i Avisa Valdres nyleg. 

Her er heile artikkelen frå Avisa Valdres:

Bunaddokker på utstilling

Medlemer i Norsk folkedraktforum har laga 30 bunadskledde dokker som neste år skal på turné landet rundt. I mars kjem dokkene til Fagernes.

av Tor Harald Skogheim
   BUNADDOKKER: Grethe Rudi Bråten (t.v.) og Gunhild Nørsterud med tre dokker med bunader frå Valdres. Til venstre ein rutastakk, og i midten ein mannsbunad med stuttrøye. Til høgre dokka med bringedukbunad, laga av Berit Vidme, som ikkje hadde høve til å vera med på biletet.     

BUNADDOKKER: Grethe Rudi Bråten (t.v.) og Gunhild Nørsterud med tre dokker med bunader frå Valdres. Til venstre ein rutastakk, og i midten ein mannsbunad med stuttrøye. Til høgre dokka med bringedukbunad, laga av Berit Vidme, som ikkje hadde høve til å vera med på biletet.

 


Dokkene er om lag 80 centimeter høge, med andre ord om lag halv vaksen storleik. Bunadene er historisk korrekte, ned til minste detalj.
Valdres er representert med tre dokker. Berit Vidme i Vang bunadssaum har laga ei med bringedukdrakt frå tidleg på 1800-talet.
Grethe Rudi Bråten og Gunhild Nørsterud i Valdres folkedraktsaum har dokker kledde i rutastakk og i ein mannsbunad frå Valdres, begge frå perioden 1850-1870.

Samling på Lillehammer
I går gjorde Rudi Bråten og Nørsterud seg klare til å dra til Lillehammer med dei tre dokkene, Vidme kunne ikkje vera med sjølv.
– Alle 30 dokkene, med folkedrakter frå ulike delar av landet, skal samlast der. Dei skal også fotograferast, for det skal lagast ein katalog som skal fylgje utstillinga rundt i landet, fortel Nørsterud.
Ei verna bedrift på Lillehammer har laga trekassar, ei til kvar dokke, som skal syte for at dokkene blir tekne godt vare på under fraktinga. Utstillinga kjem også til Fagernes, i samband med at årsmøtet i Norsk folkedraktsaum skal avviklast på Nythun høyfjellstue i mars neste år.


Tidkrevjande
Norsk folkedraktforum er ein interesseorganisasjon for dei som driv med bunadssaum, og Nørsterud og Rudi Bråten synest at det var ein fin idé å lage ei vandreutstilling med bunadskledde dokker for å markere Kulturminneåret 2009. I sommar var dei på kurs i Lillehammer for å lære å lage dokkene.
– Det var krevjande nok, men likevel var arbeidet med sjølve bunadene det mest omfattande. Det tok utruleg mykje tid fordi mange detaljar er så små, seier Rudi Bråten. Ho fortel at det gjekk med 15 timar for å sy sjølve rutastakken med liv, og at det tok to kveldar berre å lage frynsene til det vesle sjalet som høyrer med.


  Kurslærer Inger Petersen og leder i Norsk folkedraktforum Helga Reidun B. Nesset klargjør materialet til dokkekurset

Kurslærer Inger Petersen og leder i Norsk folkedraktforum Helga Reidun B. Nesset klargjør materialet til dokkekurset


Nok et dokkekurs har blitt gjennomført

Den 14. og 15. juni ble det holdt dokkekurs for Nff sine medlemmer. Kurset fant sted på Lillehammer med Inger Petersen fra Porsgrunn som kurslærer.

Allerede fredag kveld var kurslærer og leder i Norsk folkedraktforum i full gang med å forberede skjelettene til dokkene, så disse skulle stå ferdig til kursdeltagerne kom.

Seks damer og en mann hadde funnet veien til Lillehammer for å delta på kurset. Vi startet opp lørdag formiddag med å forme hønsenetting rundt et skjelett av treplater og trepinner. Hodet ble formet og kledd med gips, mens gipsen tørket ble kroppen polstret med vatt og trukket med hudfarget trikot.

Inger greide å inspirere alle kursdeltagerne så vi kom langt på dokkene i løpet av lørdagen. Søndag etter frokost var det tid for å utforme dokkeansiktet og hver dokke fikk sitt eget uttrykk og personlighet. Inger forklarte oss litt om maling av ansiktene og bruk av farger.

Søndag ettermiddag etter et morsomt og inspirerende kurs med engasjerte deltagere og en dyktig lærer, reiste alle hver til sitt for å produsere bunader med utgangspunkt i våre folkedrakter til dokkene.

De påkledde dokkene skal være Norsk folkedraktforum sitt bidrag i kulturminneåret 2009.

Ca 30 dokker i halv menneskestørrelse ikledd rekonstruerte bunader fra store deler av landet vil være med på en vandreutstilling.

Utstillingen starter i Trondheim i januar 2009 og derfra går den videre rundt om i Norges land.

  Dokkekropper, kurslærer og kursdeltagere

Dokkekropper, kurslærer og kursdeltagere


Eit vellykka dokkekurs

av Helga Reidun - denne gong som deltakar

Forventningsfulle deltakarar kom køyrande fleire titalls mil for å bli med på dokkekurset i Hovin i Telemark, i midten av juni. I alt 11 deltakarar, mange frå Telemark, men også frå Sogn og Sunnfjord, Oslo og Nord-Østerdalen. Formålet med kurset var å lage draktdokker i halvparten av vaksen storleik.

Det heile starta med å lage hodet, og så kroppen. Mye av arbeidet gjekk ut på å stappe vatt i kvar enkelt kroppsdel, og etterpå feste desse saman. Det mest morosamme var da me fekk ”feste maska”. Med ansikt og linhår hadde dokkekroppen blitt eit ”menneske”. Med eit ansikt som stråler mot oss, uttrykker dokka ei viss personlegheit. Om det vart dame, når me hadde bestemt at det skulle vera mann, var kanskje litt verre å takle. Men med nokre grep kunne ein lett endre på det. 
Med dei siste målingstrøka på ansiktet var dokkemodellen snart ferdig. Det var omtrent dit me kom kurset var over sundag, og me måtte dra heim. 

Morosamt, men arbeidskrevande! Mange takk til Inger Petersen og Ingrid Dillekås Adelsøn som hadde utvikla ein ”ny” metode å lage dokkekropper på.

Ei lærerik helg! Og mange takk for den gode maten som Ingrid og Inger Holm Jørgensen sto for. 


Her er noen bilete Ingrid Dillekås Adelsøn og Bjørg Hovland tok på dokkekurset:


Dokkeprosjektet

Dokkeprosjektet i Norsk folkedraktforum er ikkje nyleg uttenkt. Det hele starta etter Nff’s fagtur til København i 1999. Da me besøkte Nasjonalmuseets avdeling på Brede, fekk me sjå ei samling draktdokker laga i halv størrelse.

Ester Grølstedt var personen bak desse. Året etter kom ho til Norge og hadde kurs i Nff. Resultatet frå kurset vart halvferdige dokker. Desse vart seinare presentert ferdig påkledde, og ei vandreutstilling med draktdokker vart åpna under årsmøtet på Steinkjer, på Stiklestad Nasjonale Kultursenter i 2004.

Når Kulturminneåret 2009 vart nemnd, vart spørsmålet: Kva kunne Nff bidra med? På årsmøtet i Numedal i 2006 vart det semje om å la draktdokkene bli vårt prosjekt. Målet er å få ei større samling dokker ut på «vandring».

Vi er nå inne i året 2007, og er i ferd med å bygga opp staben av draktdokker. 

Helga 15. - 17. juni arrangerer Nff kurs i laging av dokkekropper på Maurud i Hovin i Telemark, hos Ingrid Dillekås Adelsøn. Seinare blir det samlingar for å sy drakter og lage sko.

Prinsippet for drakter og sko er rekonstruksjon av dei gamle folkedraktene, som blir laga i halv størrelse.