Liv laga eller laga liv? Om arbeid med immateriell kulturarv i Norge.

Dette var tittelen på et seminar som varte hele dagen den 19 november på Hotell Opera i Oslo og Nffså det som svært viktig å delta. Seminararrangør var Kulturrådet.

Vi var representert ved Inger Petersen og Sidsel Tischbein.

Konferansier var Vibeke Mohr og vi ble ønsket velkommen av Anne Aasheim , direktør for Kulturrådet, som knyttet dagens tema opp til Unesco- konvensjonen, en konvensjon fra 2003 og som  Norge ratifiserte i 2007. Den forplikter landet til vern og videreføring av immateriell kulturarv. Den forplikter også landet til å lage register over immateriell kulturarv.

Terje Nordby, forfatter og dramatiker, holdt et foredrag med titeien Hva er norsk kulturarv? Han gaven lang interessant og summarisk innføring i Norges kultur fra bronsealderen og fremover til i dag, hvor han viste til at vår kulturarv først og fremst er en del av europeisk kulturarv, men også internajonalt.

Internationalperspectives on the implementation of the Convention var neste titlen på  innleggettil Rieks Smeets og Harriet Deacon, consultants and facilitators for the UNESCO capacity building programme. De ga en oversikt over arbeidet i UNESCO og deres spesielle område, immaterial kulturarv. Dette skal være kulturarv som uttrykkes muntlig, kunstuttrykk, praktiske, dvs. håndbåren, tradisjonelt håndverk. kunnskap om natur og universet. Hensikten med konvensjoner er dokumentasjon, veiledning, respekt, bevisst og felles verdsetting. Man ønsker levende tradisjoner og ikke kommersialisering. Tradisjonene skal heller ikke være fastfrosset, ut fra tanken om at all kulturarv er i stadig påvirkning/endring og at kulturarven er lokalsamfunnets ”eiendom”. Følgelig er man interessert i lokalsamfunnets tradisjoner og ikke primært de nasjonale da disse kan variere kraftig. UNESCOfremmer safeguarding og assistanse, inkludert finansiell assistanse. Til evaluering har de et råd på 12 stykker og 6 eksperter, hvor bla.a. norske Tora Aasland er leder. Ønsket er å bevare og videreføre mangfoldet av kulturelle uttrykk og at dette kan være grupper eller individer.De kulturelle uttrykkene kan også være revitalisering av tradisjoner, med et tilbakeblikk for 2-3 generasjoner siden, selv om det ikke er sagt noe spesifikt der. For mer informasjon anbefaler jeg å gå inn på UNESCO sin hjemmeside: http://unesco.no/kultur/immateriell kulturarv/

Neste innlegg var ved Marit Stranden, Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Mer kunnskap på feltet- om kapasitetsbygging i Norge og Norden. Norsk senter for folkemusikk og folkedans tok kontakt med UNESCO og seksjonen for immateriell kulturarv og fikk et kurs i kapasitetsbygging, økt, kunnskap om IKA (immateriell kultur arv) og konvensjonen. Det var 22 stykker som var med og ble instruktører. De vil være et nettverk for, instruktører,  kunnskapsdeling og metodisk arbeid og har laget en hjemmeside: http://www.kulturarvporten.no. Også de som driver med annet enn folkemusikk og dans kan også benytte dette nettverket.

Tradisjonsutøvelse og dokumentasjon. Museets rolle i arbeid med immateriell kulturarv. Et foredrag ved Audun Kjus , Norsk folkemuseum.  De vil 1. Være midt i: beskytte tradisjoner og skikker. 2.  I randen av: beskytte tradisjoner og skikker som folk praktiserer og verdsette disse såfremt praksisene er etiske og rettferdig.  3. Utenfor: forholde seg til 2003 konvensjonen.  Eksempel er at de i 2015 vil ha temaet Sau, som vil inneholde flest mulig tradisjoner i forbindelse med alt fra ull til kjøtt og bein. Slik vil de ha nye temaer for hvert år, og opparbeide en kunnskapsbase .

1001 skatt.- en samtale mellom tre sentrale aktører på feltet. Spørsmål og svar med Knut Aarstad Bråten i samtale med lederne for Norges Husflidslag, Norsk håndverksinstitutt og Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Spørsmålene som ble stilt var: 1. Vet folk hva UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv er? 2. Hva forventer de av UNESCO- konvensjonen om immateriell kulturarv?  Svarene var flere og det kom frem at man blant annetønsker økt kunnskap om feltet inn i utdanningssystemet fra grunnskolen og oppover. Det er et pågående arbeid som må komme fra grasrota, og man må samarbeide om metode på tvers av organisasjoner og nasjoner.

Om den norske UNESCO-kommisjonen snakket leder Tora Aasland om kommisjonens arbeidsform. Deres arbeid er faglig og politisk rådgiving til myndigheter i medlemslandene. Hjelpe dem til å utvikle kompetanse og kapasitet og bidra til å utvikle internasjonale spilleregler innenfor områdene konvensjoner og rekommandasjoner. De arbeider med utdanning og Education for all: Omsorg i tidlig barndom og særlig for de mest sårbare. Innen 2015 skal alle barn, særlig jenter, ha rett til utdanning (man innser at det dessverre ikke blir måloppnåing). Læringsbehovet skal møtes med ganglige programmer. De jobber innenfor vitenskap og kultur, kulturelt mangfold og dokumentasjon. Konvensjonen av 2003 gir stikkord som omfatter overlevert kunnskap, fagkunnskap, språk og ordbøker, utdanning: hvem tar ansvar?, sekretæriatet for små og verneverdige fag. Utfordringer er samfunn i endring og omforming.  Les mer på UNESCO sin hjemmeside.

Kulturrådets arbeid med konvensjonen ved Rannveig Gausdal fra Kulturrådet var siste innslag. Hun snakket om kulturbæreren, handlingen og kontekster og at kulturrådets oppdrag er å implementere Konvensjonen og at de er et fagorgan for Kulturdepartementet. De skal ha internasjonale lister og fortegnelser og utarbeide rutiner for nominasjon til internasjonale lister og fortegnelser. De skal samarbeide med NGO`er = organinsasjoner som er frivillige og utdele midler.

Ellers fremhevet Marit Jakobsen i Norges Husflidslag at vi må øve oss på ordetIMMATERIELL KULTURARV ved å bruke detute i lokallagene.

Med det var konferansen slutt og vi hadde fått en masse ny informasjon, påfyll, og kunnskap.

Sidsel Tischbein